Da Riskabuen i gamle dager skulle avlegge kirken et besøk, var det Domkirken i Stavanger eneste alternativet. Dåp, bryllup og gravferd var ritualer som gjorde en bytur helt nødvendig. Sjøen var det naturlige veivalg, enten man benyttet armkraft i robåten eller vind i seilene. Skulle Riskabuen gjøre innkjøp eller tjene noen skillinger, kom de heller ikke utenom Gannsfjorden. Til Stavanger måtte de.
Skysstrafikken til og fra Stavanger har i årenes løp vekslet fra egne farkoster, mellarbåtene (der du fikk gratis skyss mot å ro), Melkeskøyter og rutebåter fra D.S.D. I 1913 vedtok et allmannamøte i Riska å undersøke mulighetene for å danne et eget selskap for å ta seg av transporten av melk og folk mellom Riska og Stavanger. På bedehuset Karmel den 17. desember 19113 så A/S Riskafjord dagens lys og kutteren «Ly» ble omdøpt til «Riskafjord». Fra konstituerende generalforsamling i A/S Riskafjord kan vi blant annet lese: «Oppsiddere i Riskekvernen kan faa tage aktier paa 25,00-femogtyve kroner – pr. aktie indtil 2/2 af aktiekapitalen er dækket. Hver melkeleverandør tager mindst en aktie samt tilpliktes til at støtte selskabet bedst mulig.
A/S Riskafjord har på mange måter vært en viktig livsfaktor for bygdesamfunnet rundt Hommersåk. Selskapet har bevilget penger til mange humanitære oppgaver og hjulpet kommune med kai- og veiprosjekter. I 1927 hadde rederiet tre båter og besluttet i ekstraordinær generalforsamling å kjøpe en dampbåt i tillegg. Valget falt på «Olava» fra Halden, som senere ble kalt til «Riskafjord II» (opprinnelig bygget som oppsynsbåt med kanon i baugen, i 1864). Prisen var på 16.000 kroner.
I 1950 hadde A/S Riskafjord tre båter i trafikk. Foruten «Riskafjord» og «Tourist I » var «Riskafjord II» nå totalrenovert og satt inn i fart. Ombyggingen av skipet fant sted på Hommersåk. Skipet ble nå sertifisert for 164 passasjerer, og med en ny GM-diesel-motor på 165 hestekrefter, gjorde det en fart på 11 mil. Det var ikke mye igjen av det opprinnelige fartøyet. Hele den øvre plategangen var skiftet ut, nye spanter, forsterkning av skroget samt ny overbygning og innredning. Fornyelsen kostet om lag 120.000 kroner. I 1960 var det klart for motorutskiftning på ny. En Callesen 225 HK ble installert og båten gjorde seg klar til nye bruksområder. «Riskafjord II» var ikke lenger et transportskip forbeholdt melk og kirkefolk. Sommerturistene sto nå i kø for å bli transportert til respektive ferieparadis. «Riskafjord II» var i ferd med å bli til noe mer enn en båt. «Riskafjord II» var blitt et begrep.
I ytterligere 36 år gikk «Riskafjord II» i ordinær rute på «Riska-havet». Mennesker til og fra arbeidet, hyttefolk, dyr, traktorer, sykler – alt fikk plass i båten. Men i 1996 var det slutt. Konsesjon for rutetrafikk ble overlatt til et annet selskap og hurtigbåtene gjorde sitt inntog. I tillegg var veinettet mellom Hommersåk og Stavanger blitt en betydelig konkurrent til båttransporten. «Riskafjord II» gikk dermed over i nostalgien – og folk savnet den sårt allerede fra første dag.
I1997 gikk «Riskafjord II» kun i chartertrafikk. Gode krefter har i ettertid jobbet for å få båten inn i fast rutetrafikk igjen. Ikke for å frakte folk på jobb eller til hyttene, men for å stimulere vår hunger etter gode opplevelser. Etter konstruktive innspill fra Sandnes kommune ble en prosjektgruppe nedsatt for å restaurere «Riskafjord II».
I dag arrangeres åpne turer for folk flest, firmaturer og spesialcruise med egne kulturinnslag. «Riskafjord II» er blitt en del av regionens kulturliv.